Litteratur

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen —

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

så ein på denne måten òg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

lesing: Bøker. Faglitteratur.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.