Litteratur

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål. Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse : En av Bjørnsons bondefortellinger, Lic: Livsslaven, Kielland: Skipper Worse, Hamsun: Markens Grøde, Rølvåg: I De Dager, Bojer: Den siste Viking, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

NORSK › Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, et politisk eller moralsk problem gjennom noen bøker, eller en kan ta for seg et yrke eller en landsdel.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning. Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året. …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

(9.) 6. Chr. Rytter: Hva er fjernsyn? (8. og 9.) 7.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

a. En roman og et skuespill. b. 25 sider noveller. c. 15 sider dikt. d. 100 sider saklig orienterende stoff fra arbeidsliv og samfunnsliv.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

3. M. Oftedal: Sånn blir avisen til. (7., 8. og 9.) 4.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 4. Norsk Rikskringkastings serieforedrag: Pressa i vår tid. (8. og 9.) 5.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

kl.) 5. F. Larsen: Hval og hvalfangst. (7. og 8. klasse.) 8.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 8. Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen I og 11.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lie: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg; I de dager, Hamsun: Markens grøde, Bojer: Den siste viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und’ apalen, Moren: Storskogen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 4. Lunden og Vigander: Sjø og skip. (7. klasse. Historisk billedrekke.) 5.

Det må være en forutsetning at en del verdifull litteratur leses samlet under lærerens ledelse.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

3. M. Oftedal: Sånn blir avisen til. (7., 8. og 9.) 4. Norsk Rikskringkastings serieforedrag: Pressa i vår tid. (8. og 9.) 5. Sinding: Næringsliv og politikk. (9.) 6. Chr. Rytter: Hva er fjernsyn? (8. og 9.) 7. Gyldendals serie : Norsk samfunnsliv. (Bare utvalgte avsnitt for 8. og 9.) 8. Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen I og 11. …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lie: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I de dager, Hamsun; Markens grøde, Bojer: Den siste viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und’ apalen, Moren: Storskogen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Litteraturlesning. Klassen leser ett klassikerverk, gjerne et skuespill. En kan velge blant f. eks. Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: En Folkefiende, Et Dukkehjem, Heiberg: Tante Ulrikke, Lic: Familien på Gilje, Kielland: Gift, Hamsun: Markens Grøde, Undset: Kristin Lavransdatter, Duun: Odin, Vesaas: Det store spelet. — Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgåver.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien, men det er ingen nødvendig forutsetning at