Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skulesamfunnet får dei trening i å utveksla meiningar og løysa konfliktar.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

172 Vindauge mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, m.a. gjennom massemedia og reiser. Bruka globus og kart.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparat: Bruka enkelt handverktøy og diskutera verkemåten. Bruka elektriske apparat.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

En må drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venja seg til å framføra det dei sjølve og andre har laga, t.d. ved song, opplesing og dramatisering.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisera: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleva og skaffa seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spela teater. Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer …

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane skriv tekstar i ulike litterære genrar, skriv bok- og filmmeldingar og dramatiserer litteratur dei arbeider med.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Rollespel kan vera tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Det vidarefører barn si naturlege læringsform, rolleleiken, og tek i bruk stemma, kroppen og andre uttrykksmiddel.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Drama kan brukast i ulike fag og tverrfaglege arbeid.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

I norskundervisninga kan det t.d. brukast i samband med mytar, legender, eventyr, folkeviser og tekstar av ulike slag.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom sang, lek og rollespill arbeider elevene med språket i ulike sammenhenger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lytte: Som (2.-) 3. klasse. Forstå: Utvidelse av ordforrådet, også abstrakte begreper. Vekt på budskapet i tekster med stigende vanskegrad. Tale: Etter hvert friere taleøvinger. Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster. Dramatisere. Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse. Skilt, oppslag, dikt, fortellinger.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Drama kan vera ei god arbeidsform i desse hovudemna.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bearbeida og gjera greie for resultat og opplevingar: Fortelja, dramatisera, teikna. Laga enkel grafisk framstilling, plansjar, modellar og andre produkt. Laga utstillingar på skulen.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bearbeida og gjera greie for resultat og opplevingar: Fortelja, dramatisera, teikna. Laga enkel grafisk framstilling, plansjar, modellar og andre produkt. Laga utstillingar på skulen.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 1.-3. klasse

Drama: Utforska og eksperimentera med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespel. Biletteater, dokketeater, enkel dramatisering.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 1.-3. klasse

Drama: Utforska og eksperimentera med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespel. Biletteater, dokketeater, enkel dramatisering.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 4.-6. klasse

Drama: Gje opplevingar dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipp. Analysera drama. Dokketeater, mime, dramatisering.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 4.-6. klasse

Drama: Gje opplevingar dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipp. Analysera drama. Dokketeater, mime, dramatisering.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA

I tillegg til tale og skrift skal dei læra å uttrykkja seg gjennom drama og bilete for å formidla informasjon, tankar og kjensler.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA

Gjennom drama kan elevane utforska situasjonar, analysera innhald og gje uttrykk for røynsler.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, f.eks. ved bruk av arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Da kan de til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan velge eget tekstutvalg der det er naturlig.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

124 LITTERATUR Litteraturutvalget må gi anledning til identifikasjon og opplevelse. Tekstutvalget må ta hensyn til barnas kulturelle bakgrunn, og må gi mulighet til å utvikle et positivt forhold til identiteten både som same og som norsk statsborger.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Leseverkene for norsk som andrespråk må ha skjønnlitterære tekster som er tilpasset alderstrinnet, og det må være tekster til valg slik at det er mulig — også innenfor de faste leseverkene — å diffenensiere ut fra elevenes interesser og språklige nivå.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

I staden for å påvisa alle feil eller alle slags feil, bør læraren hjelpa eleven til å sjå det skriveproblemet som han eller ho strevar mest med til kvar tid.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

I frie taleøvinger skal læreren derfor være varsom med å rette, og heller legge vekt på mild rettledning.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Når ein bruker arbeidsmåtar der elevane er med på å utforma undervisninga, og der arbeidsprosessane kan vera like viktige som produkta, må ein sjå rettleiing og vurdering i samanheng.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Saman med elevane vurderer læraren prosess og produkt ut frå visse kriterium.

KAPITTEL 7 › MÅL

… språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar, — å utvikla elevane si evne til å oppfatta, oppleva og vurdera innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Prosjektarbeid og livsorientering: Skjønnlitterære tekstar opnar for innsyn i miljø og menneskelagnader, livsområde og livsvilkår som elles er utilgjengelege for barn flest.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litteraturen skal gje kunnskap om verda og perspektiv på eigen livssituasjon.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dessutan må elevane få lesa om minoritets- og innvandrarkulturar — bakgrunn og livsvilkår no — for å kunna leva seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike delar av verda.