Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Her får ein fram skiftande vilkår — historiske og notidige — for kvinner og menn, for ulike sosiale grupper, for minoritetar osv.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Slik vil elevene lære hvordan litteraturen kan bidra til å skape forståelse og respekt for en annen kultur.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Litteraturen skal, akkurat som for norske elever, blant annet gi elevene identifikasjonsmuligheter og økt forståelse for deres egen sosiale og kulturelle situasjon så vel som kunstnerisk opplevelse.

KAPITTEL 15

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølve, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han blir forma.

KAPITTEL 15 › MÅL

Undervisninga i orienteringsfag skal ta sikte på å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølve, om heim og nærmiljø, samfunnsliv og kulturarv, natur og naturgrunnlag, å læra elevane å forstå samanhengane mellom natur, samfunn og kultur og læra dei å verna om livsgrunnlag, helse og miljø, å gje elevane varierte erfaringar og opplevingar, og tru på eigne evner innanfor dei …

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å læra om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering Likestilling mellom kjønna. Likeverd.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Barneombodet Å læra om seg sjølv: Enkel personlære. Alle kan utvikla seg Å leva saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Barneombodet Å læra om seg sjølv: Enkel personlære. Alle kan utvikla seg Å leva saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få arbeida med kva det vil seia å vera barn og få sjå seg sjølve i høve til andre i ulike grupper.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å læra om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering Likestilling mellom kjønna.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skapa forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

KAPITTEL 16 › MÅL

… livsvilkår blir formet, å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret, å hjelpe elevene til å utvikle kjennskap til og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner, å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå og utvikle øvelse i å etablere og bevare samarbeid, eventuelt leve med …

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

Under dette hovedemnet må en behandle spørsmål som er knyttet til ungdomstiden og de unges livssituasjon. En må søke å belyse problemstillinger ut fra elevenes erfaringsverden. Dermed kan elevene få en mer bevisst holdning til seg selv, sin egen utvikling og sine omgivelser.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon, må en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

En må arbeide for at ulike kulturer forstås ut fra sine egne forutsetninger.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Dette er samtidig en viktig forutsetning for å skape toleranse og respekt og motarbeide rasisme, og for å forstå mennesker fra andre kulturer som bosetter seg i vårt eget land og i vårt eget lokalsamfunn.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar. Elevane skal læra å firma fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Utvalde land utanom Europa: Eit utval av land frå ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust — Vest, rike og fattige land m.m.) Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenlignende studier mellom ulike regioner inngår som en viktig del av flere hovedemner.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenligningene må omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Elevene må få kjennskap til viktige land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden. Dette skal samlet gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon, må en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden trekkes inn der det er naturlig.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

187 andre hovedemner — bidra til at elevene får oversikt over viktige regioner i verden.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Undervisningen må gi øving i å arbeide på egen hånd, og erfaring med gruppearbeid og prosjektarbeid.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikla handskrifta må leggjast tidleg.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skriva og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Dei får — utvikla ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 .

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

… personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 . klasse og seinare får elevane øving i skriftfremjande aktivitetar før og samtidig med at dei lærer bokstavar og tal.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeida med å vidareutvikla ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og har eit personleg preg.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Det kan og bli aktuelt å bruka datamaskinlagra informasjon og ulike program som er tenlege for norskfaget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Elevane får tidleg opplæring i å bruka ordliste.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane lærer tidleg å bruka biblioteket og får medansvar for det.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei må oppmuntrast til å låna bøker og gjera seg nytte av oppslagsbøker m.m.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruk av ordliste: Bruk av ordliste etter det norske alfabetet. Lydskrift.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

121 Fri skriving: Skrive notater, referater, kommentarer, faktabeskrivelser, skriving i ulike genrer. Rettskrivning: Mer vekt på rettskrivning enn på barnetrinnet. Bruk av ordliste: Som 4.-6. klasse.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Metodane for å skaffa fram, vurdera og presentera informasjon er ein vesentleg del av faget.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bruka sansane systematisk: Samla opplysningar ved t.d. å observera ting og fenomen i naturen, høyra på dyrelåtar, kjenna på materiale, lukta og smaka på ulike stoff.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Ekskursjonar: Turar i nærområdet for å samla ting og opplysningar om natur og samfunn. Forarbeid og etterarbeid.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla enkle spørsmål, notera svar. Lesa bilete og kart. Bruka oppslagsbøker.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla enkle spørsmål, notera svar. Lesa bilete og kart. Bruka oppslagsbøker.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

I orienteringsfaget er metodane for å skaffa fram, registrera, bearbeida og presentera informasjon meir enn arbeidsmåtar.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Ekskursjonar: Planleggja ekskursjonar for å samla opplysningar og inntrykk frå t.d. arbeidsplassar, museum, kulturminne, ulike naturtypar. Etterarbeid.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla målretta spørsmål. Laga enkle spørjeskjema og tolka resultat. Bruka bibliotek og andre informasjonssenter, eventuelt få opplysningar gjennom edb.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla målretta spørsmål. Laga enkle spørjeskjema og tolka resultat. Bruka bibliotek og andre informasjonssenter, eventuelt få opplysningar gjennom edb.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.