Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 4.-6. klasse

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon. Litt om bruk av datateknologi i samfunnet.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskaper, samtidig som de også lærer å tilegne seg kunnskaper som andre har ervervet.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Prosessene må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

181 Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.m.

KAPITTEL 16 › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan dra nytte av mediene, for bl. a. å skaffe seg informasjon.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Elevane må få oppleva gleda ved å utforska omgjevnadene gjennom eigenaktivitet. Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Etter kvart må elevane bli meir sjølvstendige i å planleggja utforsking av omgjevnadene og bearbeida resultata ut frå forventningar og formål.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Eksperimenter a: Planleggja og gjennomføra eksperiment. Bruka enkelt måleutstyr. Ekskursjonar: Planleggja ekskursjonar for å samla opplysningar og inntrykk frå t.d. arbeidsplassar, museum, kulturminne, ulike naturtypar. Etterarbeid. Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla målretta spørsmål. Laga enkle spørjeskjema og tolka resultat. Bruka bibliotek og andre informasjonssenter, eventuelt få opplysningar gjennom edb.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Bearbeida og gjera greie for resultat og opplevingar: Skriva enkel rapport. Utarbeida oversikter og plansjar, biletseriar med tekst. Laga utstillingar og presentasjonar på skulen og i nærmiljøet.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på. Det må legges vekt på de ulike ledd i prosessene, både planlegging, gjennomføring og etterarbeid, og elevene må bli vant til å vurdere både resultatene og arbeidsmåtene.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

181 Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.m. Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere. Bruk av muligheter til medbestemmelse og …

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Metodane for å skaffa fram, vurdera og presentera informasjon er ein vesentleg del av faget.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

KAPITTEL 16 › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

En må hjelpe elevene til å utvikle en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og påvirkningskreftene, og overfor virkningene for enkeltmennesker og for vår lokale og nasjonale kultur.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Normalt skal lese- og skriveopplæringen på morsmålet komme først, og lese- og skriveopplæringen på norsk først begynne når elevene kan lese og skrive enkle sammenhengende tekster på morsmålet.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her vera ei av dei «stillferdige språkhandlingane» elevar treng som motvekt i ei larmande medieverd.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringa kan byggja på ulike prinsipp og metodar, og kombinera dei.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt. Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei må oppmuntrast til å lesa barne- og ungdomsbøker på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene skal øve opp evnen til å forstå norsk tale og lese norske tekster, og ferdigheten til selv å gi uttrykk for tanker, følelser og meninger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse. Skilt, oppslag, dikt, fortellinger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne. Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere. Lese: Lese bruksanvisninger, avisartikler, litteratur. Tekstanalyse.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Derfor bør en de første årene (1.-3. klasse) legge stor vekt på de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving som elevene vil trenge når de skal bruke språket til å tilegne seg kunnskaper, f.eks. i orienteringsfag.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Skriftlig bruk av norsk Innenfor de tre første skoleårene må elevene få lese- og skriveopplæring både på morsmålet og på norsk.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Skriftlig bruk av norsk Elevene må lese sammenhengende tekster, både skjønnlitterære tekster og sakprosa med fagspråk (f.eks. i orienteringsfag), og de må arbeide med å skrive sammenhengende tekster (f.eks. tekster der de gir uttrykk for egne tanker og opplevelser, fortellinger eller utgreiinger om faglige emner).

KAPITTEL 12 › EMNER

Litteratur Det er viktig at elevene får lese så mye skjønnlitteratur som mulig.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Skriftlig bruk av norsk Elevene må videreutvikle sin leseferdighet slik at de kan lære å lese både større skjønnlitterære tekster enn pa tidligere trinn og vanskeligere sakprosatekster, både fagbøker på norsk for sitt eget alderstrinn og f.eks. aviser og tidsskrifter.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

De elevene som kommer uten lese- og skriveferdigheter i en alder hvor elever i norsk skole er ferdige med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må få ekstra støtte til å lære å lese og skrive.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei får vera spontane, utvikla forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane må heile tida venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 10 › MÅL

Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene skal øve opp evnen til å forstå norsk tale og lese norske tekster, og ferdigheten til selv å gi uttrykk for tanker, følelser og meninger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

klasse Lytte: Lytte til ulike stemmer i ulike konkrete sammenhenger (variasjon av lyd, bilde, situasjon og person). Lytte til læreren, medelever, lydbånd, video.