Ferdigheter og arbeidsmåter

Spesielle oppgaver gitt med henblikk på en muntlig uttrykksform vil være av stor verdi for språkutviklingen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene forteller forst om de assosiasjoner de får i forbindelse med helt avgrensede opplevelser, f. eks. skoleklokke ringer, sykkelen punkterer 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må få Sving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis anledning til å feste synsbildet av ordene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling. At de derved får anledning til å dele sitt

Muntlig fortelling.

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff .

Bruke språket i sosiale- si t-trøs joner .

Den skal utvikle deres tale- og ordforråd og gi kunnskap om lydkvalitet, lydsymbol, lydforbindelser, ord og mening.

Spørsmål og samtale.

Mindre grupper - for tilleggsundervisning, repetisjon, leseøving, samtale, veiledning og elevsamarbeid.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

De må lære å bruke, ta vere på og bringe på plass materialer til norskundervisningen, vise hensyn og hjelpsomhet i gruppen og tilpasse stemmen til skiftende formål.

Frie oppgaver, der elevene forteller, former, leker eller skriver om det som hver enkelt av dem er blitt engasjert av i forbindelse med fritid eller

Elevene bør aktiviseres i frie samtaler i tilknytning til opplevelser og iakttagelser fra dagliglivet.

Aktuelle hendelser, fellesopplevelser, billedstoff og lesebokstoff vil naturlig ligge til rette for spontan samtale og individuell fortelling.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

162 læreren bor legge forholdene til rette, så elevene får øvelse f å uttrykke seg. l forskjellige sosiale situasjoner (snakke i telefonen, forme sr>ørsmål, ønske en gjest velkommen, tekke for klassen etter omvisning, delta i ledelsen av et foreldremote, forberede til deltaking i elevråd) .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Bruk av båndopptaker kt n få elevene til bevisst å arbeide ned artikulasjon, pausering og stemmebruk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

Samtaler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

uving i å bruke språket i sosiale situasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Fingerte telef onseir.tßler og radio/ fjernsynsprogram kan fremme evnen til å opptre på en naturlig måte.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

På elle klassetrinn må læreren ha sin oppmerksomhet rettet mot selve taleorgrnet hos elevene.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Språkiakttagelse er ikke noe mål i seg selv, men har til hensikt a utvikle elevenes språkf olelse og hjelpe dem til å variere og presisere sin uttrykksmåte i tele og skrift. .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Læreren må stadig skape sosiale situasjoner der elevene får øvelse i å bruke sitt morsmål.

NORSK. › MÅL.

Elevene må oppfordres til å fortelle om sine egne opplevelser, erfaringer og f entasibilder .

NORSK. › MÅL.

I skolen må en legge forholdene til rette for naturlige sosiale situasjoner der samtlige elever - enkeltvis eller gruppevis - får anledning til å legge fram stoff for sine medelever.

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Er det en trygg 'atmosfære i klassen, kan positivt formulert ■ og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjore det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De som leser noe annet og mer enn klassen for ovrig, kan holde foredrag i klassen, dramatisere et stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse ned det 0.1.

Elevene bør få stå fram foran klassen og fortelle fra bøker de har lest.

De bør få meddele det leste til de andre i klassen

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Elevene nå. få 6've opp evnen til ,å fortelle om egne opplevelser, hva de har lest, bilder de har iakttatt 0.1.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Det talte ord skal ha stor plass. Elevene må fortsatt få fortelle fritt, og oppfordres til å legge fram for medelevene stoff de har arbeidet

Læreren må skape situasjoner som gir elevene sjanse til å opptre både enkeltvis (f.eks. foredrag), og i grupper (samtale, diskusjoner).

foredrag

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Til å begynne med vil det være naturlig for elevene å uttale de ordene de leser.

I blant vil det passe å la en elev lese for hele klassen eller for en gruppe, men stillelesning må komme inn alt på første

Han må lære elevene å bruke bøker effektivt (register, bilder, tabeller, oppslagsord o.l.), og han må veilede dem i opplesning.

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

En skal ikke stille det krav at alle elever kan lese høyt for en stor gruppe på dette første trinn.

I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.