Ferdigheter og arbeidsmåter

Det første møte med litteraturen bør skje ved bildeböker og ved opplesning og fortelling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

De må få hore sin egen rost på lydbånd.

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Oppmerksomheten for lyden kan skjerpes ved å lytte til små fortellinger, lydlek og rim der den aktuelle lyden er framhevet.

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som engasjerer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

En tydelig uttale og ovelse i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for å lære rettskrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må få Sving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis anledning til å feste synsbildet av ordene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Sendinger på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bc*r utnyttes.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Hvis det kan skaffes innspillinger der forfattere leser sine egne verker, bør de brukes.

Om mulig bør teaterbesøk inngå i arbeidet med det skjønnlitterære stoffet.

en fengslende framføring av stoffet vil elevene kunne motiveres til å bli aktive lyttere.

Lyttingen kan naturlig føre til en form for fri oppgave, der elevene henter motiv fra det de har hørt.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Høytlesning av småvers og dikt kan derimot ved 'førstegangs gjennomgåelse gi elevene, større opplevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Forlesning ved gjennomgåelse av nye ord kan være til nytte for svakere lesere .

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

På disse klassetrinnene bor også elevene fa trening i å mott? og vurdere informasjoner fra massemedier.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Norsklæreren kan sorge for at elevene lærer utenat sanger som inno'ves i musikktimene, og f ormingslæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

Det gjelder ettersiing og utenatlæring av rim, vers, vokaler og alfabetet.

- utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift.

Talen er vårt fremste uttrykksmiddel.

alle trinn bør en arbeide for en vakker og levende uttrykksform.

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › MÅL.

På elle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive te le opplæring på.

NORSK. › MÅL.

Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger og emner som de er opptatt av.

NORSK. › MÅL.

Samtale om felles opplevelser som fåes gjennom studium av tekst, bilder eller direkte iakttagelser, er en aktuell arbeidsmåte på alle klassetrinn.

NORSK. › MÅL.

Under samtalen har læreren god anledning til å merke seg elevinteresser , ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne, eventuelle talefeil 0.1.

NORSK. › MÅL.

På begynnertrinnet i skolen vil det falle naturlig å legge mye Sving i å bruke stemmen rett.

Det er viktig for taleopplæringen at elevene får gode taleforbilder i skolen.

NORSK. › MÅL.

Uten at læreren går foran med et godt eksempel, kan han venskelig vekke elevenes interesse for god personlig uttrykksform.

NORSK. › MÅL.

Et viktig siktepunkt for taleopplæring må være å få elevene til å modulere stemmen, fra lav hvisking til bærende stemme i de ulike talesituasjoner.

NORSK. › MÅL.

Det er meget viktig at læreren soker å bevare elevenes umiddelbare meddelelseslyst .

Ferdighet i å bruke sitt morsmål muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for sine tanker og opplevelser i skriftlig form.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Taleopplæringen ber innta en sentral plass i norskfaget, ret er ikke nok å gi elevene kjennskap til talespråket, de må også oppmuntres til å bruke det.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

viktig oppgave for læreren blir det derfor å tilrettelegge sosiale situasjoner slik at elevene far lyst og behov til å bruke sitt talemål.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Ivreren må ikke til stadighet bryte inn, men må holde oye med elevene og prove å få alle plassert sføk at de får lyst til å ta del i samtalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

lignende språktrening kan elevene få f. eks. ved å lage intervjoer, både med hverandre os med utenforstående.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

De bor få ovelse i å sende beskjeder over telefon.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norskundervisningen.

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Dette må skje i tilknytning til konkrete emner, og ved å aktivisere ordene i elevenes muntlige tale.

Elevene må også få hjelp til riktig og tydelig artikulasjon.

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene og medvirke til å utvikle en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.