Skriving

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de få møte fortellinger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene med andre leselige og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, stor bokstav og tegnsetting.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid.

SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har møtt før som lyttere.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skapende skriving Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og mening.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med. Dei kan og skrive klassebøker. På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet. Rettskriving: Formell dugleik må utviklast gradvis, men rettskrivingskrava må …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med dei skjønnlitterære sjangrane arbeider elevane med andre sjangrar som er vanlege i offentleg kommunikasjon og i dagleglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artiklar, intervju, søknader, formelle brev, blankettar, annonsar, meldingar o.a.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakersituasjoner, reaksjoner og uttrykk, og få fri trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… søknader, formelle brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkom- mer dem, og argumentere for egne meninger.

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, plakater, salgsannonser o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Sjangrar: Dei same, men meir utbygde skjønnlitterære sjangrar og brukssjangrar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Ein må leggje vekt på bruk av teksten (mottakar, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilete, illustrasjon, avsnitt, linjelengd.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artikler, intervju, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SIDEMÅLET

4.–6. klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa. Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb). Mot slutten av mellom- trinnet: små skriveeksperimenter.

LITTERATUR

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ulike sjangrar: Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

SPRÅKLÆRE

Kunnskap om komposisjon og stilistiske virkemidler er også en hjelp til å få fram budskapet i egne tekster.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren skal stimulere skrivegleden ved å være positiv mottaker av det elevene lager.

SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de har lyst fysisk av andre

SKRIFTFORMING

Utvikling mot en personlig skrift: Elevene får utvikle skriften med utgangspunkt i de normgivende alfabetene for små og store bokstavformer, og slik at skriften faller naturlig for den enkelte.

SKRIFTFORMING

122 Trykkskrift - grunnformer: Elevane lærer ei usamanhengande, rettståande skrift med små og store bokstavar, som er litt forenkla i høve til boktrykkbokstavane.

SKRIFTFORMING Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skrive og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon.

SKRIFTFORMING

Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling.

SKRIFTFORMING

Trykkskrift - grammofonen: Elevene lærer en sammenhengende, rettslående skrift med små og store boksta- ver, som er så forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

SKRIFTFORMING

Elevane lærer samanbinding av bokstavane på 2.-3. (4.) klassesteget - avhengig av utviklinga hjå den einskilde eleven.

SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

Mål

Skapande språkbruk kan knytast til tonar, fargar, form og rørsler.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.