Skriving

Elevane skal lage tekstar sjølv, fabulere og gje uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skoletida må elevane få skrive om saker som vedkjem dei, og argumentere for eigne meiningar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Også på ungdomssteget skal variert, «fri» skriving ha ein viktig plass, og elevane får etter kvart prøve seg på noveller og andre sjangrar som dei har vore lite borti tidlegare.

SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

… elektroniske medium og film. Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse). Livsproblem, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .). Rettskriving, teiknsetjing, tekstbehandling.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel.

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Større utgreiinger, artikler, skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk.

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar o.l.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan forme ut skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

Mål

Eit bilete kan verte til dikt, eit dikt til bilete osv.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

LITTERATUR › 1.-3. klasse

… studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drøyme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjonar, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekt. Ape etter, skrive om, skrive sjølv(stendig). Leve seg inn i mykje og gjennom mykje - miljø, historiske tilhøve, lagnader, hendingar. Skaffe seg allslags kunnskap. hovudmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. » 5/6 1/6 …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning. Store rolleskift, stor forskjell stor (se ellers språkføring).

LITTERATUR

- utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

LITTERATUR

… for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt) — møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel — utvikle språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som …

LITTERATUR

Dei må sjølv eksperimentere med form og uttrykksmiddel.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

LITTERATUR

Lage tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må i hovudsak gå ut på å lese litteratur, men elevane må og skrive tekstar sjølv.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeide med å vidareutvikle ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og som har eit personleg preg.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Motorisk trening (skriving og tegning) hører med til de skal lære bokstavene.

SKRIFTFORMING

Forberedende skriveopplæring I første klasse og senere får elevene øvelse i skriftfremmende aktiviteter for og samtidig med at de lærer bokstaver og tall.

SKRIFTFORMING

Gjennom undervisninga i skriftforming får elevene forståelse for at det å skrive er fysisk skrift er en nødvendig del av budsksformidling og kommunikasjon.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Men elevane må og få hjelp til å utnytte teknologien når dei sjølv skal uttrykkje seg.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel.

SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men den meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.