Kilder og studieteknikk

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Norsk. › I. Mål.

å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

V. Soge › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

En kan på denne måte gjøre lærerike sammenlikninger. Ofte er det mest praktisk å lage faste skjema til slikt arbeid.

Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av hilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig, Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten dg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å finna fram i handbøker og annan litteratur.

V. Historie. › I. Mål.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i historie også etteråt de er gått ut av skolen.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det er mykje om å gjera i sogeopplæringa å setja elevane i stand til å skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar som interesserer dei, eller som dei har bruk for. Dette kan ein få gjort med handbøker og andre hjelperåder.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

V. Soge › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

1. Øving i å bruka handbøker og annan litteratur, så elevane sjølve kan skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar etter at dei har gått ut

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og …

(Alfabetet må dei læra utanåt.)

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

111. Norsk» › 4. skoleår

… N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290—380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av …

pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e — æ, dobbel og einskild medljod, (B: hv), lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

V. Historie. › III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.