Kilder og studieteknikk

V. Historie. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om. 5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

4. Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de selv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i

V. Soge. › I. Mål.

1. Opplæringa skal gjera elevane føre til å nytta vanlege handbøker og annan litteratur, så dei sjølve kan skaffa seg opplysningar og kunnskapar i soge etter dei har gått ut or skulen og.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

111. Norsk» › 4. skoleår

2 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur¹ å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

v. Historie. › 11. Minstekrav.

klevene rna ka sving i 2 Knne kram i kandbsker og annen litteratur.

Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene seiv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etteråt de er gått ut av skolen.

V. Soge › II. Minstekrav.

d.: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

1. Øving i å bruka handbøker og annan litteratur, så elevane sjølve kan skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar etter at dei har gått ut or skulen og.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene ti f å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Soge › III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur¹ å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

1. Med leseboka eller annan litteratur¹ til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

V. Historie. › II. Minstekrav.

eks.: 1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt ) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 2 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen. Barna får seiv greie ut for klassen om det de har sett eller samlet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Referatsti! eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.