Lesing

«Lese»bilete.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Derfor må ein arbeide spesielt med dei og innprente dei grundig både når det gjeld lyd og form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov. Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… skal følgje med i same boka. Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet. Stillelesing: Dei aller fleste …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing nyttar ein ved framføringar og dramatisk verksemd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Desse må få øve seg på tilleggsmateriale som høver til det nivået dei står på, og som helst bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

1 1 , Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få oppleve gleda ved at dei les for kvarandre og høyrer på utan at dei sjølv skal følgje med i same boka.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Derfor må disse vies stor oppmerksomhet og bli grundig innprentet både når det gjelder lyd og form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane må etter kvart lære å lese ukjend tekst og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Etter kvart som lesedugleiken aukar, får stillelesinga ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det må vere spelerom for samtale, leik, dramatisk verksemd og andre samarbeidsformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor stimulerast til sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

… langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser. En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Til informasjonslesing nyttar ein tidsskrift, dags- og vekepresse, leksika og andre oppslagsbøker og ulike emnehefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving. Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

God røystbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør leggje stor vekt på stillelesing med oppgåver som set krav til innhaldsforståing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne. Lage sak-ordpensum. 5. klassesteget

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør derfor fa mykje trening i samanbinding som lyd- og lytteleik.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur, — å øve elevane i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Han må prøve å få elevane til å forstå verdien av god fritidslesnad.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør også oppmuntrast til fri lesing på eiga hand.