Lesing

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

107 verk, bør dei fa vite kva som har hendt før det utdraget dei blir presenterte for, og korleis historia endar, slik at det heile blir sett inn i ein samanheng.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… mål i seg selv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Snøgglesing bruker ein og under repetisjon, ved fritidslesing og som førebuing til studielesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene møter med høyst ulike forutsetninger for leseundervisningen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt vil ha tak i innhaldet i eit stykke for å sjå kva det gjeld.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane kjem med svært ulike føresetnader til leseundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønnlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …

Lyrikklesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje nok at dei får teknisk lesedugleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning. Den videre leseundervisning. Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste. Å …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere enkle stilstudiar og gjennomgå kjennemerke for lyrikk og prosa.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar på alle klassesteg bør fa lese heile verk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå ulike område: Litterært, fagleg, samtidsprega, morskapsprega, og frå det elevane sjølv har laga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing av lyrikk og prosatekstar bør byggje på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Særlig nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Farten er ei side av lesedugleiken der det er mogeleg å gjere store framsteg med planfast øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Men ofte er det like mykje om å gjere at elevane møter eit diktverk med spenning og naturleg nyfikne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille. Ein kan tale om fleire ulike stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Opplevings lesing tek omsyn til kjenslene og den estetiske sida av leseopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

~~ Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene fa velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.