Muntlig

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

I tillegg til de samtaler som knytter seg til lesningen, bør klassen ha en fast foredrags- og diskusjonstime hver annen uke.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Et utvalg på tre elever legger opp program for en time — en er innleder, en ordstyrer og en referent.

IV. Plan 1.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger : samtale om lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

I. Mål

å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser, 5. å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysnings- arbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering» og venne dem til sikkerhet i framferd overfor forsamlinger.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

SAMFUNNSFAG › Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig.

I. Mål. › Generelle merknader.

Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

I. Mål.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.✓

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

II. Generelle merknader. › 1. Norskundervisningen i barneskolen

skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av lånord og fremmedord.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier, og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av låneord og fremmedord.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Disse formene for aktivitet fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

IV. Arbeidsplan.

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

En vanlig arbeidsmåte bør være at elevene deltar i en samtale om det som er lest.