Norsk språk

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

SPRÅKLÆRE

Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker.

SPRÅKLÆRE

Elevane skal kjenne nokre av dei viktigaste målmerka i norske dialektar, og få sjå døme på korleis dialektane

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SPRÅKLÆRE

Dette kan gjøres ved å sammenligne egen dialekt med en begrenset men allsidig målprøvesamling.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få innsikt i hvordan vi nytter og varierer språkbruken etter sammenheng og situasjon.

SPRÅKLÆRE

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

SIDEMÅLET

Lesing av tekster på sidemålet I utgangspunktet kjenner elevene til sidemålet og forstår det meste av det som blir høgt eller skrevet på den målformen.

SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Døme frå ordtilfang, ordlaging og ordbøying (substantiv, verb).

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

Der det passer, bør en om mulig la arbeidet med sidemålet bli et ledd i elevenes å løse skriftlig sidemål.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftlig sidemål: Elevene kan bruke tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplærin- gen.

SPRÅKLÆRE

En har bruk for denne grammatikken når en skal gi og få språklig veiledning.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Utvida kjennskap til kva som er likt og ulikt i dei to målformene.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjøre elevene til bedre språkbrukere.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SIDEMÅLET

- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

SIDEMÅLET

Der det høver, bør ein dra nytte av arbeidet med dialekt for å gjere det lettare å lære skriftleg sidemål.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SPRÅKLÆRE

Dei arbeider med og får namn på formelementa (byggjeklossane) i språket: språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar o.a. Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SPRÅKLÆRE

De møter eldre folk med andre talemåter enn de selv, og de støter på tekster i alderdommelig språkdrakt.

SPRÅKLÆRE

En bør peke på norsk og språklige særtrekk ved endringene.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

Mål

Hovudemnet språklære legg vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjere elevane til betre språkbrukarar.

SPRÅKLÆRE

Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning (funksjonsanalyse).

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet.