Vurdering emne

… behandle opgaver passende for deres alder og utvikling. Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens. Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal. De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en …

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

5. å legge fram arbeidsbøker fra 8. og 9. skoleår og eksamineres i forbindelse med dette stoffet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Som ledd i kunnskapskontrollen kan en med bestemte mellomrom (ca. 3—4 ukers mellomrom) arrangere klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger.

VURDERING

Ikke minst når det er spørsmål om å finne fram til elever med spesielle lese- og skrivevansker, er vurdering ut fra slike synspunkter av stor betydning.

VURDERING

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Konsekvensen av dette blir at såvel undervisningen som prøver/eksamener må legges slik opp at disse nevnte egenskaper kan komme fram og bli målt.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

EVALUERING

… lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet …

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. Oppgåvene blir gitt sentralt.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

… sette opp hovedmomenter for dem. Hovedmomentene skal ligge innenfor rammene av de mål som er satt opp for tilvalget. Arbeidet skal lede fram til et produkt som kan framføres/presenteres. Elevene skal kunne vurdere/forklare prosess og produkt. De skal ha mulighet til å bruke varierte presentasjonsmåter og kunne ta i bruk de hjelpemidlene de finner formålstjen- SIDE 299 TILVALG: NORSK FORDYPNING

Kompetansemål etter Vg2P › Modellering

Vgl yrkesfaglege utdanningsprogram Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og sammenligne egne og andres tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon: Privatisten skal opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Politikk og menneskerettigheter: Eleven skal ha én standpunktkarakter.