Håndskrift, staving og rettskriving emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
LÆREMIDLER … fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB | ||
ARBEIDSMÅTER De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | MÅL Undervisningen i skriftforming har som mål — å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, , — å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, — å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB |
ARBEIDSMÅTAR For ein stor del av elevane er det heldig at dei heilt frå først lærer å skrive utan linjer. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
| Alle 245 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg. | Norsk | 1986 s. 114 NB |
SKRIFTFORMING … bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1986 s. 122 NB | ||
SKRIFTFORMING – forme skrift til spesielle formål | Norsk | 1986 s. 121 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene. | Norsk | 1991 s. 141 NB |
| Alle 10 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 8 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat