Lærerens formidling emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

16 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til sammenligning; særlig naar vanskeligere emner første gang opgives til behandling, vil dette være at anbefale.	Norsk	1903 · eksemplar 1 s. 15 1903 · eksemplar 2 s. 15
		Historie. I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.	Historie	1903 s. 42 NB
		Alle 4 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller over et sammenhængende avsnit. Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er at vække og nære en dyperegaaende historisk interesse, kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader som han har gjort til gjenstand for et specielt eller studium og hvor han derfor føler sig mest …	Historie	s. 94 NB
		Alle 2 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget.	Historie	s. 41 NB
		Alle 6 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp.»	Historie	s. 40 NB
		«Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.»	Historie	s. 40 NB
		Alle 5 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten. Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket 24 pst.	Historie	1948 · 2. opplag · eksemplar 1 s. 83 1948 · 2. opplag · eksemplar 2 s. 83 1957 s. 80
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp.	Norsk	1957 s. 59 NB
		«Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.»	Historie	1939 s. 90 1948 s. 94
		Alle 68 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 144 NB
		III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt fram, særlig i barneskolen.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 144 NB
		Alle 10 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 99 NB
		Alle 8 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTER Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 114 NB
		LÆRESTOFF Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 179 NB
		ARBEIDSMÅTAR I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 114 NB
		Alle 15 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.	Samfunnsfag	1986 s. 201 NB
		GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.	Norsk	1986 s. 113 NB
		Alle 3 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater

Beslektet

Hendelser og emner