Differensiering og elevforutsetninger

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei resultata læraren kjem fram til. må i høg grad telje med når han skal planleggje undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bør - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt.

4. ARBEIDSMÅTER

4.2.2 Skriftlige arbeidsformer Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringen og i de oppgåvene som blir gitt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjemestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 28.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den enkelte elevs språklige ferdighet cp hans kunnskap om litteratur søkes utviklet og oppøvd gjennom et variert utvalg av øvelser og virksomheter.

ARBEIDSMÅTER

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt …

EMNEPLAN

Dette kan gi grunnlag for ulike opplegg ut fra elevenes interesser.

EMNEPLAN

Når det gjelder tematiske lengdesnitt eller regionstudier, er det ikke naturlig med noen slik tidsgrense.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et arbeidsstoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

… skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

2. MÅL

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og …

B. TILVALGSSTOFF

… tema eller en spesiell genre samtidsorienterende særoppgave, f.eks.: om media om politikk om yrke og arbeidsliv andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Ein del av stoffet må hentast frå elevane sitt lokalmiljø og frå samisk kultur i Noreg, Sverige og Finland.

EMNEPLAN

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner. Utvalget vil delvis bli bestemt av om kurset er lagt til …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det vil her vere naturleg å leggje mest vekt på det som elevane er svakast i, utan at ein dermed taper dei andre sidene av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ei differensiere …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Det er viktig at dei emna som blir valde, engasjerer elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er viktig at lærer og elever i samråd velger ut stoff innenfor de enkelte emne områdene i fagplanen.

Del 3 a › 2. MÅL

… Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie. Den siste tredjedelen av tiden skal brukes til …

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein …

ARBEIDSMÅTER

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I de enkelte fagene vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Naturfag- og matematikkundervisninga kan ein tilpasse behovet til dei enkelte faggruppene og gjere meir yrkesretta.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dermed kan elevane i ein viss grad sjølv finne sin plass og sitt arbeidsområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Ved valg av tilvalgsstoff må utgangspunktet først og fremst være å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte elevs evner og …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I praktiske fag har arbeidsoppgåvene ofte variert etter lokale forhold.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I norsk, samfunnskunnskap og framandspråk kan ein til ein viss grad trekkje inn stoff frå vedkomande yrkesområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Lærestoffet må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I mange fag må elevane arbeide med ulikt stoff både når det gjeld mengd, innhald og framstillingsform.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Kor langt ein kan gå i dette, blir det gjort nærmare greie for i kvar fagplan.