Differensiering og elevforutsetninger

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Studentenes yrkeserfaring og interesser, tidligere utdan ning og lokale forhold bør være avgjørende for utvelgelsen.

2. MÅL

Her må ein byggje på dei føresetnader eleven har frå før i morsmålet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med faget Læreren må bruke de undervisningsformene og organisasjonsformene som tjener forutsetningene og interessene til elevene best.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, m.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

… Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og natu leg n gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga evane har …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

ARBEIDSMÅTER

Oppgavene til felles evaluering må ta sitt utgangspunkt i dette felles stoffet og kan ut fra det gis en noe ulik utforming etter behovet i …

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

ARBEIDSMÅTER

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

I) Kulturlivet

Klassen og læraren bør i fellesskap velje emne i samfunnskunnskap.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Øving i sjølvstendig arbeid er ein av føresetnadene for å kunne gjennomføre differensieringa.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller …

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Vel a) og minst to andre emne til fordjuping, t.d. blant dei som står på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Planen gir anledning til nokså fritt valg av delemner.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- differensiert undervisningsopplegg og

ARBEIDSMÅTER

Dette vil bety at en innen samme klasse eller gruppe kan måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad i en del av undervisningstiden.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Den pedagogiske fridomen det her er tale om, vil likevel ikkje vere like stor i alle faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det nye ved fagplanane i denne læreplanen er at dei gjev høve til å gå lenger enn før i denne retninga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil seie at dei er så omfattande at ein må velje ut av dei både for kvar klasse og for kvar elev.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Nivådifferensiering kan ein gjennomføre både i form av større eller mindre breidd i opplæringa og gjennom større eller mindre fordjuping på dei enkelte områda av …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det må altså foretas et utvalg ut fra den enkelte elevs evner og interesser, men samtidig slik at behovet for noe felles stoff for alle …

Del 1 › INDUSTRIFAG

Alle de fagplanene det her er tale om, er lagt opp slik at det er vid adgang til å velge arbeids- og lærestoff etter elevenes …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Ein kan danne seminargrupper (mindre enn ein vanleg klasse) der elevane ein del av tida arbeider sjølvstendig med felles emne eller individuelle emne - eller …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Individuelt arbeid vil seie at eleven blir meir uavhengig av læraren når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… 4.3 Undervisningsformer Læraren bør skifte mellom ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

… Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod …