Tverrfaglighet og perspektiver

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til a sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. ar. inn i et videre historisk perspektiv, og en far indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med politisk idehistorie må ses i sammenheng med samfunnskunnskap/sosialkunnskap og det obligatoriske samfunnsfaget.

EMNEPLAN

De har mange berøringspunkter i sitt arbeidsfelt, og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre.

EMNEPLAN

Det fulle mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene støtter hverandre.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan de ulike massemediene brukes, og hvilke virkninger mediebruken har på forskjellige mottakergrupper. I denne forbindelse er det naturlig å arbeide med reklamens plass i massemediene. Dette kan med fordel samordnes med norskundervisningen. Religion og etikk Deler av dette emnet kan knyttes til andre emner for å skape forståelse for valg, handlinger og holdninger. Religionssosiologi Elevene bør skaffe seg oversikt …

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

En forutsetter at punkt B under kulturgeografi i hovedsak dekkes innen yrkesfaget næringslære.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Det er viktig å utnytte at skolefagene henger sammen og støtter opp om hverandre.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bor lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

Samfunnsfag

Det gir mulighet for å koordinere (eventuelt integrere) samfunnskunnskap og nyere historie, hvis ikke samordningen med samfunnskunnskap som linjefag gjor det nødvendig a lese samfunnskunnskap i begynnelsen av 3. ar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bør lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

… kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering. Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mykje klassen vil konsentrere seg om dette. Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk. Vi kan her nemne terminologi og metode.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Det felles mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene stotter hverandre.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se samfunnsfagene som en enhet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Begge desse faga skal gje elevane samtidskunnskap, og det er derfor nødvendig å samordne dei.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter parallellegging av fag og samarbeid mellom lærerne ved skolen.

4. ARBEIDSMÅTER

Dersom det er mulig i timeplanleggingen, bør man søke en viss samordning av timer i fag som det er aktuelt å samarbeide med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER

En tenker her på emner som tolking, presisering og semantikk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle også vere mogeleg å samordne desse to faga.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein vil rå til å få i stand eit samarbeid mellom lærarane i faga norsk og kontorlære/salslære med sikte på ein gjensidig påverknad.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Fagplanen understreker i tillegg hvor det er naturlig å samarbeide med andre fag om tverrfaglige emner.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Læreren bør ved planlegging og tilrettelegging av undervisningen søke samarbeid på tvers av faggrensene der det er naturlig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I fag der faglærarane meiner at dei bor ha eit tverrfagleg samarbeid, må ein få dette i stand tidleg i skoleåret, pa grunn av planlegginga av undervisninga.

ARBEIDSMÅTER

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn, hensikt, kan også være et felles emne, alt etter hvor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. I mange høve vil det vere naturleg med fagleg samarbeid.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det globale aspekt må tilgodesees mer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikkeeuropeiske kulturer.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.