Tverrfaglighet og perspektiver

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Befolkning Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

EMNEPLAN

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

Forståelse for at problemene er globale.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Velger en temaer, må en også sørge for dette.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Disse må behandles ut fra sine egne forutsetninger, og det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer konsekvent.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Dette kan knytte dei ulike delane av emnet klarare samen, og vere med på å skape forståing for globale samanhengar.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale perspektiver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

C. Naturlandskapet

Etter en enkel deskriptiv framstilling av de globale landformer konsentrerer en seg om landskapet i vårt eget land.

C. Naturlandskapet

Etter en enkel deskriptiv framstilling av de globale landformer konsentrerer man seg om landskapet i vårt eget land.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

ARBEIDSMÅTER

Ved felles planlegging vil det være større muligheter for å behandle slike emner samtidig og samordnet i forskjellige fag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

For at det skal skapast ein fagleg samanheng i samsvar med intensjonane, krevst det samarbeid og fagdidaktisk gjennomtenking frå lærarane si side.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Et godt opplegg for en slik undervisning er å la elevene delta i mer omfattende prosjektarbeider der det er nødvendig at flere fagområder samarbeider om en løsning.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Kommentar: Emnet er eit supplement til behandlinga elles av miljøspørsmål i faget, og gjer det mogleg med ei større fordjuping når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblem, gjerne i form av prosjektarbeid, eventuelt også tverrfagleg.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se samfunnsfagene som en enhet.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

I arbeidslivsorienteringa kan det bli aktuelt å invitere foredragshaldarar frå ulike organisasjonar, ofte slik at norsklæraren og faglærarane samarbeider om opplegget.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og den politiske kulturen i landet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klassen, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgåver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er også viktig at ein gjer det mogeleg å samanlikne utover - både mot førestellingsverda til elevane og mot andre fagområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

Det er også viktig at en åpner muligheter til å trekke sammenlikninger utover - både til elevenes forestillingsverden og til andre fagområder.