Tale og presentasjon emne

Gjennem forberedende taleøvelser, knyttede til korte og letfattelige fortællinger, opøves barnet i at tale rent, høit •og tydelig.

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Rettleiing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

ENGELSKLINJEN › Undervisningsmidler og -metoder

Når stoffet eller en hending gir høve til det, bør det også gjennomføres friere samtaler på engelsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig . i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje vekt på oppøving av tale, røyst og intonasjon.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

2. MÅL

Undervisninga bør ta sikte på å gje kvar elev så godt herredømme over munnleg form og uttrykksmåte som han/ho har føresetnader for.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Det er vesentleg at ein over opp både den munnlege og den skriftlege språkdugleiken og uttrykksevna.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang og bevegelser kan knyttes til muntlig språkbruk i innskolingsperioden og senere.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 7 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå grunnkurset Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes innleiing til diskusjon

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Vidaregåande kurs II for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 13 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til …

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 85 timer

I tillegg dreier det seg om å kunne sette ord på hva en hører og seiv ønsker å uttrykke og å formidle egne musikkopplevelser og refleksjoner om musikk som fenomen.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i historiefaget er å kunne framstille et faglig emne presist og selvstendig og å bruke faglige begreper i egen argumentasjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Videre skal læreren legge til rette for at elevene utvikler muntlig og skriftlig språk ved å få prøve seg fram og være kreative.