Tale og presentasjon emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER … Hjemmet af ere dem kjendte og kjære, tillige for Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder anstilles Talesvelser, der foruden at have til Formaal at forøge Barnets Ordforraad, tillige opøve dets Taleorganer, rette paa mangelfuld eller urigtig Udtale, og lære det til … | Hele planen | s. 1 NB |
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den Form og det Omfang, som passer for Tilfældet; derimod vil der intet være til Hinder … | Historie | s. 16 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | Gjennem forberedende taleøvelser, knyttede til korte og letfattelige fortællinger, opøves barnet i at tale rent, høit •og tydelig. | Norsk | s. 10 NB |
«Der bør fortsættes med disse øvelser, ogsaa efterat den egentlige læseundervisning er begyndt» | Norsk | s. 10 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt. | Norsk | |
| Alle 16 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i stemmens modulation og i foredragets bevægelse. | Norsk | s. 61 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. | Norsk | 1965 s. 60 NB |
I. Mål. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. | Norsk | |||
«I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.» | Norsk | |||
| Alle 309 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen. | Samfunnsfag | s. 73 NB |
Arbeidsplan. Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat. | Samfunnsfag | s. 72 NB | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål. › Generelle merknader. — Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater. | Samfunnsfag | s. 163 NB |
| Alle 116 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «gi gode kunnskaper slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.» | Generell del | s. 7 NB |
ARBEIDSMÅTER … Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne … | Norsk | s. 38 (utledet) NB | ||
«f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv.,» | Norsk | s. 18 (utledet) NB | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1980 s. 174 NB |
| Alle 133 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1. | Norsk | 1992 s. 109 NB |
5. VURDERING Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1. | Norsk | 1985 s. 34 NB | ||
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag. | Norsk | s. 57 NB | ||
| Alle 374 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatisering, utstillinger, modeller o.a. | Historie | 1991 s. 216 NB |
| Alle 33 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur - samtale om kva som gjer munnlege framføringar gode, og vurdere det språket vi bruker når vi argumenterer | Norsk | s. 120 NB |
| Alle 31 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. | Norsk | 2026 s. 17 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig. | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
| Alle 85 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 19 sitater
- M87 – samiske planer 1 sitat
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – språklige minoriteter 4 sitater
- R94 – samiske planer 54 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 71 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 11 sitater
- LK20 – samiske planer 26 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 19 sitater
- LK20 – voksne 7 sitater
- R76 – samiske planer 9 sitater