Tale og presentasjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

Det kan anbefales at man arbeider paa den maate at man paa vægtavlen skriver op hovedmomentene i fortællingen, vender tavlen, lar saa elevene mundlig prøve paa at gjengi indholdet først kortere, saa utvidet, og tilsidst kan man la dem nedskrive det hele enten paa skolen eller som hjemmearbeide.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier, og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av låneord og fremmedord.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må få øving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis høve til å feste synsbildet av ordene.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt, får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng

UTDANNINGSPROGRAM

Å uttrykke seg muntlig innebærer å oppfatte, munnavlese, lytte og uttrykke seg forståelig og variert gjennom tale og/eller tegnspråk.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram når de utformer tekster på kreative måter, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng.