Tale og presentasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Kan man ved disse eller lignende øvelser vække eller imødekomme ælevernes lyst til at meddele sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

III. Det mundtlige foredrag.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse av literaturverker vil arbeidet bestaa i at gripe og følge tankeutviklingen og derefter vinde klarhet over indholdet; en saadan klargjørelse kan avsluttes med at eleven gir en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen, i form av et mundtlig foredrag.

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhengende fremstilling eller i svar på lærerens spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger.

II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar), ein kan til slike arbeid i avgangsklassen, kan han sleppe å bli eksaminert i den fritt valde lesnaden som høyrer med til alternativet, men i så fall må han kunne gjere greie for den framgangsmåten …

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › Lesning

Det en har lest bor i alminnelighet ikke gjengis som lekse, men utdypes og utvides gjennom samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

ARBEIDSMÅTER

Det som opptar dem, må de få fortelle om, med ord, med form og farge eller lyd og bevegelse.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om ei oppgåve.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

Kompetansemål etter 2. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.

• samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi respons.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig og mestrer språklige formkrav på hovedmål og sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer disse i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng.