Språkhistorie og språkpolitikk emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

I forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma utviklinga i målet.

B. Litterære hovedpunkter.

… som er nevnt ovenfor) b: Arbeid med .andre stilistiske emner, f. eks. nominal- og verbal-språk, partis i p P b r uk, tidveksling, gjerne p<3 grunnlag av utvalgt tekstmateriale 3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bi. a. …

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

SPRÅKLÆRE

Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg.

Kapittel 1: Generell informasjon

Det er viktig at elevane forstår kvifor språket endrar seg, og korleis den internasjonale massekulturen overrislar den norske kvardagen med angloamerikanske ord og uttrykk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med bokstavane, bli kjende med at bokstavar har namn og representerer språklydar. Lære om opphavet til nokre ord. Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet