Språkhistorie og språkpolitikk

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinjene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggende eksempler bør elevene få øye for at språk endrer seg.

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SPRÅKLÆRE

De møter eldre folk med andre talemåter enn de selv, og de støter på tekster i alderdommelig språkdrakt.

SPRÅKLÆRE

En bør peke på norsk og språklige særtrekk ved endringene.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

Mål

Hovudemnet språklære legg vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjere elevane til betre språkbrukarar.

SPRÅKLÆRE

Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SPRÅKLÆRE

Språkhistorisk bevissthet er en del av den historiske bevisstheten.

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

– lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng

SPRÅKLÆRE

Gjennom undervisninga skal elevane få lære noko om korleis språk er bygt opp, korleis språk utviklar seg hjå kvar einskild og stadig endrar seg i ein større historisk samanheng lære dei viktigaste normene og reglane i skriftspråket

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

SPRÅKLÆRE

Der det er naturleg, kan elevane studere korleis ord og uttrykk heng saman med sed og skikk før og no.

SKRIFTFORMING

Elevane bør få ein viss kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET

språklære.) Samtidig kan dei få innsikt i bakgrunnen for sin eigen dialekt.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».