Språkhistorie og språkpolitikk

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

11. Begrundelse.

Alt hvad Pædagogiken har at sige om Modersmaalet, passer over for Landsbørn kun paa Folkemaalet, og Skolens Færd over for norsktalende Forældres Børn bliver her forsvarlig, fun i samme Mon som den behandler Folkemaalet som Modersmaal og vort vanlige Bogmaal som det fremmede, men nærbeslægtede Sprog, der skal læres.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Emnet legg vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har eit funksjonelt siktemål.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

hovudemnet Media.) Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme får elevane syn for at språk stadig endrar seg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Ein bør peika på nokre av påverknadsfaktorane bak endringane.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

På ungdomssteget får elevane så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Samtidig kan dei få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for eigen dialekt.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Oppover på klassestega får elevane høyra noko om korleis språk heng saman med makt og avmakt, og om korleis det stadig har vore strid om språkspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk. Tekstanalyse. Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 12 › MÅL

… på norsk, å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge, å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse, kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.