Historie i oversikt

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

Vinn over småkongane i Havsfjord (872).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det vert omskifte i dette ikring 1830.

Stemmeretten utvides.

Noreg greier det ikkje.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

7. Norge omkr. 1500—1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

Vinstrepartiet vert skipa.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, …

Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.

7. Nye næringsveier og samfunns-klasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 — 80 — 90--årene).

Kvinnene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

Jern-, kopper- og sølvverk.

Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein òg i politikken og i åndslivet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsfiote oppbygd.

Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei òg.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg .

Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

Brennevinsdrikking og striden mot den.

Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

a. Einvelde 1660.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… langs elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg …

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

Røysterettskravet blir reist.

Arbeiderklasse.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30- årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

Sambandet med Danmark nesten brutt.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

h. Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. Verlag. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. Oppøving i å skjøna kart …