Historie i oversikt

V. Historie. › I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

89 Tida ikring 1450 til 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870- årene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1648) (kort): Både en strid mellom katolikken og protestanten, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. …

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. I. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › I. Mål.

Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel).

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn.

V. Soge. › I. Mål.

… steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i …

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper …

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Noe om bvordan dette styret virket for Norge.

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Erkebispen borte.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… er. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. V é r 1 a g. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fr a Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge. › I. Mål.

… Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Historie. › I. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Kalmarunionen (1397) —

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

V. Soge › III. Rettleiing.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike 6g for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret).

V. Soge › III. Rettleiing.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 Dei fleste namn. og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret sluttar, såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år. Sverige var nylig samlet. Var ikke på langt nær så stort som det er nå.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

… København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807 — 14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing. g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom …

Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverige òg for ei tid, men Sverige greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet