Historie i oversikt

Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30- årskrigen. Grensene …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Danmark hadde da vært ett rike i over 100 ar.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjø-landene, vestover

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

Stemmerettskravet reises.

Kyrkjegodset går over til krongods.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Gard og bygd i soge tida (5. skuleåret).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid. Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikke hadde tranlamper engang — bare bål. Hvor lenge det er siden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884.

Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Soge. › I. Mål.

… ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skj emas tisk oversyn. 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, …

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga.

Håkon Håkonsson.

Ålmenn røysterett for menn 1898.

V. Soge. › I. Mål.

… år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei …

V. Soge. › I. Mål.

På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

V. Soge. › I. Mål.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Soge. › I. Mål.

Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt).

Sams regjeringskontor for dei to rika.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Våre besteforeldres tid: a. Hvordan folk gikk kledd den gangen og hvordan de går kledd nå: Barn og voksne, menn og kvinner, til hverdags og til høgtid.

Norge greier det ikke.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

V. Soge. › I. Mål.

… og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og …

V. Soge. › I. Mål.

… på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene.

ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 — Olav Engebrektsson.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff— folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

Erkebiskopen borte.

V. Soge › I. Mål.

79 Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord osv.). Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksem d, s amf erd sl egr ei er.

Der ein har ei bygdebok, kan ho vera til mykje gagn for læraren.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).