Historie i oversikt

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Soge. › I. Mål.

… elvar og sjøar. Dei budde i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde …

. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870 —80 —90-årene).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Soge. › I. Mål.

… bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av …

V. Soge. › I. Mål.

… av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

1. Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden. 2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på Viking fer der: Vikingskipene.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. …

Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

Norge fra omkr. 1500—1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), …

Utvandring fra Norge til De forente stater.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for

V. Soge. › I. Mål.

… var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen …

V. Soge. › I. Mål.

Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. …

Nansen og Amundsen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa.

Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga.

V. Soge. › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om