Historie i oversikt

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten Jern-, koppe r- og sølvverk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og …

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 1500—1660. a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei …

Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

87 e. Sigurd Jorsalfar (død 1130) og Øystein: Sigurd og norske stormenn med ham drog på korstog. Øysteins arbeid heime. (Øystein en av de første konger i Norge som kunne lese og skrive. Olav Kyrre var kanskje den første.) f.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt). Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med …

Den store mannedauden 1350 (svartedauden).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

Leidang.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Nor g e omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk,

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.

Niels Henrik Abel (død 1829).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere —• embetsmenn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30- årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I disse klasser skal barna bl. a. — helst også ved selvsyn — ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. — om det finnes slike i den nærmeste omegn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › I. Mål.

… som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit …

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av Olav Haraldsson (død 1030)

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume …

Sverige òg for ei tid, men Sverige greier å koma seg or sambandet.