Tidlig nytid 1500–1750 emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

Humanismen (det græske rike, Konstantinopels erobring av tyrkerne) og renæssansen.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIVs tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar.