Tidlig nytid 1500–1750

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet. 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 1520). Calvinl (stutt). 3. Trettiårsufreden …

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

89 Tida ikring 1450 til 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit …

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

3. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeeme lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus’ tid. Den verden Gregor VII og

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinninger: …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei …

V. Soge. › I. Mål.

Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika.

V. Soge. › I. Mål.

… over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-lndia — indianar). Vasco da …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… oppdager Veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større …

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus’ tid. Den verden Gregor VII og

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge ifra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring

2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 15 2 0).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Martin Luther og reformasjonen (omkr. 1520), Calvin (kort).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Martin Luther og reformasjonen ( omkr. 1520), Calvin (kort).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson.

Eneveldet 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet.

Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort):