Tidlig nytid 1500–1750

V. Historie. › II. Minstekrav.

Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

V. Soge. › I. Mål.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

(ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse …

V. Soge. › I. Mål.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Gamas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India — indianar).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

V. Soge. › I. Mål.

4, 5 førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamneby i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India. Magellans jordomsigling. Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › I. Mål.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

c Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 1520). Calvinl (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet. 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 1520). Calvinl (stutt). 3. Trettiårsufreden (slutt 1648) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tyskromerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og franskekongen. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Luvig XIVs tid. Enevelde.

Eneveldet 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Noe om hvordan dette styret virket for Norge.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIVs tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort):

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India — indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. • 3. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India indianar). Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika. Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

og han trudde han kom dit (Vest-India — indianar).