Læreplanatlas

Tidlig nytid 1500–1750 emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier af Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f.

Histories. 17 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for Europa.»
Histories. 47 NB · 1903
Alle 4 sitater
1911Gymnasiet (1911)

II. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718.

Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og med Danmark. Karl XI i forbund med Frankrike. Riksdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Histories. 103 NB
Alle 6 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

Histories. 40 NB

MÅL

… Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. skuleåret.

Histories. 40 NB

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

v Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl den XII.

HistorieHistorie · 6. skoleårs. 39 NB
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

Historie6. klasses. 35 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet. 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 1520). Calvinl (stutt). 3. Trettiårsufreden …

Historiei planen: Soges. 89 NB · 1964

11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret).

Historiei planen: Soge
s. 79 NB · 1964
s. 80 NB · 1947
s. 80 NB · 1939

11. Minstekrav.

… mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama …

Histories. 81 NB · 1948
Alle 103 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår.

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magellans reiser.

Samfunnsfags. 151 NB · 1966
Alle 4 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… (internasjonalt sett) . Universitet. Hånd verksutdanning. ( Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 229 NB
Alle 2 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«4. Oppdagelser - indianerkulturer - Afrika - renessanse reformasjon.»
Historiei planen: Samfunnsfags. 105 (utledet) NB
«Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en»
Historiei planen: Samfunnsfags. 107 (utledet) NB
«5. Eneveldet - kolonikampene - triangelhandelen - »
Historiei planen: Samfunnsfags. 105 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. ( Laugsskipnad . ) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar /oppdagingar før og no. Tycho Brahe Galileo Galilei …

Historie
s. 210 NB · 1974
s. 210 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden …

Historie
s. 209 NB · 1980
s. 210 NB · 1974

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 210 NB
Alle 25 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

Historiei planen: Samfunnsfags. 409 NB · 1992
Alle 8 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

Histories. 202 NB · 1986
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

Histories. 220 NB · 1991
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med viktige oppdagingsreiser og framvoksteren av dei mongolske og arabiske verdsrika. Bli kjende med personar som til dømes Marco Polo, Djengis Khan og Muhammed

Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)s. 182 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar.

Samfunnsfags. 183 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Histories. 122 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

Beslektet