Arbeidsliv og forbruk

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

V. Soge. › I. Mål.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

Handverkerlaug.

V. Soge › III. Rettleiing.

Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

Norge fra omkr. 1500—1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stor- tinget — sendt riksstyret til

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. klasse. Arbeidsøvinger: Lage hus i kartong eller i …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… kartong, blyant og farger framstiller barna, liksom i 1. skoleåret, det som høver best til framstilling i de ymse slag materiale. Eksempel på mer utformet plan. Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk trafikkregler. Arbeidsøvinger: Tegne eller forme ymse slag kjøretøyer. Leike butikk. Lage små hus, butikk o. a. ting. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom : silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. …

V. Soge › II. Minstekrav.

Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… lengre tid. Talskiva på klokka teiknar ein på kartong. Teikning til ymse årstider. Sjøen. Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los. Døme på arbeidsøving: Teikning av fisk, båt, årar, auskar, naust, bryggje, kai. Fuglar. Fuglar som er hjå oss om vinteren, og nokre flyttfuglar: Sporv, kjøtmeis, kråke, skjor …

V. Soge › I. Mål.

Sogeopplæringa skal m. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere. Samspillet mellom

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.