Arbeidsliv og forbruk

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

IV. Heimstadlære › I. Mål.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

75 Eksempel påmer utformet plan Gata, torget: Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane, Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk trafikkregler.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. klasse. Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga.

IV. Heimstadlære. › I. Mål. › mål:

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opp- læringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og isoge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det er stor skilnad på arbeids- og naturtilhøve i dei ymse bygder og byar i landet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå det røynlege livet og frå eventyrverda er den grorbotn som barnet har sogi næring til å veksa av.

Eit mellomaldergods og livet der. Ein mellomalderby. Handverkarlag.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, egg, sædceller, paring, indre fræving, foster, kjukling, reir, yngelrøkt). Tilsvarande om økslinga hos eit av dei andre husdyra …

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland. Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.

industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

Utviklinga av maskinane og industrien har òg ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskeleg slit, vart lettare.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.