Arbeidsliv og forbruk

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

5. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar,

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Soge. › I. Mål.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

Det ble bruk for mye kull. Jern til bygging av maskiner viktigere enn før.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — , kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

V. Soge. › I. Mål.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl …

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge. › I. Mål.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.