Vurderingsformer

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtane når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.

5. VURDERING

Ved vurderingen må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Dette er imidlertid et område som en ikke kan trekke inn i evalueringen, fordi en lett kan komme til å gi karakter for elevenes oppfatninger eller moralske egenskaper.

5. VURDERING

… i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og …

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hånd og i samarbeid med andre elever i klassen.

MUNTLIG

Vurderingen av fagets muntlige del må i stor grad bygge på lærerens skjønn når utgangspunkt tas i elevens evne til innsikt og forståelse i de emner som behandles, i evne til å føre en argumentasjon, i evne til å bruke språket til å formidle informasjon og uttrykke selvstendige tanker og resonnement.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte pa å klargjore hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegne t seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskapen Det må legges vekt pa å prove elevens evne til a arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING

Det bør foretas en kontinuerlig vurdering av elevens studieferdighet, utvikling av evnen til å samarbeide, til å planlegge og å gjennomføre større arbeidsoppgaver og til å nyttiggjøre informasjon og deltakelse i forskjellige arbeidsprosesser.

EVALUERING

… språkferdighet. Dette må være grunnlaget for evalueringen. Det må tas hensyn til at hovedvekten kan være lagt på bare ett eller et par av hoveddelene i faget. Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner. I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i …

EVALUERING

… må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. …

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål og forbereder seg 20 minutter i enerom, mens foregående kandidat eksamineres.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Elever og privatister kan komme opp til muntlig prøve i faget.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

5. VURDERING

Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

5. VURDERING

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg.

5. VURDERING

Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Noen av hjelpespørsmålene kan gjentas under eksaminasjonen, men eksaminator står fritt til å stille de spørsmål som best tjener eksaminasjonen.

EVALUERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Det er høve til å avleggje eksamen som privatist.

5. VURDERING

… lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale. Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm. Faglærer utarbeider oppgavene til muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie). Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin. Faglæreren må utarbeide så …

C. Arbeidsteknikk .

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Omfanget av prøvingen i sidemål avgjøres av faglærer og sensor.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.