Vurderingsformer

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i

1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen

V. Historie. › 11. Minstekrav.

En gir oppgåver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. eks.: 1.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

En bruker både muntlig og skriftlig analyse. Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

når dei får stø seg til arbeidsboka,

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgave på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka,

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Ein gjev oppgåver som best høver for ei slik prøve, og som er i samsvar med det planen legg mest vekt på, t. d.: 1.

Eks. på arbeidsoppgaver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

når dei får stø seg til arbeidsboka,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 1 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge emne.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidt med i siste året.

Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.

V. Soge › II. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 1 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje. Sjå bolken om års- og avgangsprøver

V. Historie. › 11. Minstekrav.

i Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Å kontrollera lesinga. Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga. På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen. Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og hva en kan gjøre for å få en bedre lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

kontrollera lesinga. Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga. På det viset får både lærar og elev greie på korleis det

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

Alt som barna selv kan rette, bør de også rette selv.