Læreplanatlas

Avsluttende vurderingsordninger emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende, samt kjendskab til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang, som er givet ved godkjendte lærebøger.

Histories. 74 NB
Alle 8 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

Norsk1903 s. 19 NB

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng. Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814. 2. Et udvalg af digte og prosastykker, dels af forfattere …

Norsk1903 s. 11 NB
Alle 9 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ba slike prøver eller ikkje.

Historiei planen: Soge
«3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver)³ skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.»
Histories. 76 NB

11. Minstekrav.

79 2. Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Historiei planen: Soge1964 s. 79 NB
Alle 25 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

Samfunnsfags. 67 NB

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse II prøver ein i det som er lesi i dei to fyrste klassane.

Samfunnsfags. 74 NB

Arbeidsplan.

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Samfunnsfags. 74 NB
Alle 44 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Elever som ønsker å bli vurdert etter Plan 3, må få en undervisning som er tilpasset kravene i denne planen, se «Læreplan for forsøk med»
Norsk1964 s. 21 NB
«For elever som ønsker å bli vurdert etter kravene i Plan 1 eller 2 i 9-årig skole, må undervisningen legges slik at den dekker kravene»
Norsk1964 s. 21 NB
Alle 19 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavene bør i størst mulig utstrekning være basert på et utlevert materiale, f. eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder) sammen med spørsmål som skal lede eksaminandens arbeid.

Historie1974 s. 117 NB

EVALUERING › 5.1. Pensum

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

Historie1974 s. 117 NB

Del 1 › 8. VURDERING › 8.4. Vitnemål og eksamen

Reglar om kva for fag det skal gjevast karakterar i, og kor ofte det skal gjevast karakterar, og reglar om offentleg eksamen og vitnemål blir fastsette i "Forskrifter om karakterar, eksamen og vitnemål".

Generell dels. 52 NB
Alle 227 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 3: Vurdering

Avsluttande vurdering kjem til uttrykk i standpunktkarakterar og i dokumenterte resultat av avsluttande eksamen.

Norsks. 23 NB
Alle 46 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Vurderingsordning › Eksamen for elever

10. trinn: Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Samfunnsfag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i norsk ved avslutningen av opplæringen i norsk etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

Norsk2026 s. 17 Udir

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

SamfunnsfagVg1 utdanningsprogram for studiespesialisering: Eleven skal ha én
Alle 133 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner