Avsluttende vurderingsordninger emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | Ved den offentlige Examen, som ifølge Skolelovvens 19 hvert Aar skal afholdes, undersøges, hvad Fremgang Børnene have gjort, samt hvorvidt de, som ville udskrives af Skolen, have erhvervet de fornødne Kundskaber, eller behøve længere at søge Skolen. | Hele planen | s. 679 NB |
«Ethvert Barn, som udskrives af Skolen, skal af Læreren meddeles Attest, saavel. om de Kundskaber, det i Skolen har erhvervet, som om dets Sæder og» | Hele planen | s. 679 NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Ved eksamen lader man eksaminanden læse op et eller et par stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes … | Norsk | s. 46 NB |
Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive en ekstemporalstil paa skolen. | Norsk | s. 45 NB | ||
at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed. | Norsk | s. 35 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. | Norsk | 1903 s. 8 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. 3 Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver. | Historie | 1957 s. 76 NB |
11. Minstekrav. Det sterkeste samholdet finner vi 1 Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. | Historie | 1948 s. 80 NB | ||
«Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 78 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Til serarbeid nyttar ein 10—20 timar. Ved avgangseksamen tek ein prøve i pensumet for siste klassen (historie og samfunnslære II) på same måten som i 5-årsgymnaset. Serarbeid ved examen artium som i 5-årsgymnaset. | Samfunnsfag | s. 76 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum Realskoleeksamen i historie og samfunnslære tar en i 2 avdelinger. | Historie og Samfunnsfag | 1959 s. 75 NB | ||
Arbeidsplan. I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815. | Samfunnsfag | s. 75 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan ikkje brukast beinveges i den enkelte klassen og skolen. | Generell del | s. 52 NB |
«Karakterane 6 og 5:» Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing 52 Karakterane 6 og 5: Eleven har synt at han forstår og har god innsikt i dei viktigaste delane av lærestoffet. Eleven har vist særlege evner til å løyse problem og oppgåver sjølvstendig, og vist at han har gode føresetnader for vidaregåande kurs og for å bruke det som er lært i konkrete livssituasjonar. | Generell del | s. 52 NB | ||
5. VURDERING Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven. | Samfunnsfag | 1985 s. 169 NB | ||
| Alle 227 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 3: Vurdering Elevane kan i tillegg kome opp til eksamen i norsk munnleg. | Norsk | s. 26 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne › 10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnopplæringen for voksne. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Eksamen for privatister Elevene skal ha én standpunktkarakter. | Norsk | s. 112 NB |
| Alle 49 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Vurderingsordning › Eksamen for elever Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. | Norsk | 2026 s. 18 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. | Norsk | 2026 s. 15 Udir | ||
Vurderingsordning › Eksamen for privatister Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til muntlig eksamen. | Historie | s. 13 Udir | ||
| Alle 133 sitater |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 7 sitater
- R94 – samiske planer 12 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 10 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK06 – samiske planer 49 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK20 – samiske planer 28 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 35 sitater
- LK20 – voksne 11 sitater
- R76 – samiske planer 10 sitater