Studieteknikk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få st«t seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om. | Historiei planen: Soge | s. 83 NB |
11. Minstekrav. 3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de forteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort. | Historie | |||
«Ein let borna samla alle slike arbeid i ei arbeidsbok. » | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 69 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Ein bør heller få dei til å tale fritt med stønad i berre notat. | Samfunnsfag | s. 73 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater. | Norsk | s. 70 NB |
VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen. | Norsk | s. 94 NB | ||
VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære. Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og rettleier elevene om bruk av oppslagsbøker og besøk på biblioteket. | Norsk | s. 87 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (4.–6. klassetrinn) | s. 93 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › lesning. Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB | ||
| Alle 37 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «særlig på høyere klassetrinn når elevene har fått en viss modenhet og trening i studieteknikk.» | Samfunnsfag | s. 109 (utledet) NB |
«De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer. » | Samfunnsfag | s. 108 (utledet) NB | ||
| Alle 39 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing: Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing: … og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 212 NB | ||
| Alle 73 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar - individuelt og saman med andre - og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget. | Norsk | 1992 s. 16 NB |
«Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til» | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 409 NB | ||
2. MÅL Gjennom undervisningen i faget må elevene få øving i ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen med andre - og veiledning og øving i å bruke slike hjelpemidler som kan fremme en effektiv læring og orientering i faget. | Norsk | 1974 s. 19 NB | ||
| Alle 120 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering. | Samfunnsfag | 1986 s. 211 NB |
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse … klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste. | Norsk | 1986 s. 121 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I NORSK I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. | Norsk | s. 41 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Formålet med opplæringen kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap. | Generell del | 2017 s. 13 Kilde |
Formålet med opplæringen Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. | Overordnet del | 2017 s. 12 Kilde | ||
| Alle 9 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
- M87 – samiske planer 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 4 sitater
- R94 – samiske planer 9 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 2 sitater
- R76 – samiske planer 10 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «paa nogle Steder har jeg benyttet mig af Inddelingerne 1, 2, 3 o. s. v., hvilke vel stride mod et flydende Foredrag, men ere til» 1831 side
- «benyttet mig af Inddelingerne 1, 2, 3 o. s. v., hvilke vel stride mod et flydende Foredrag, men ere til Lettelse for Lærlingen.» 1834 s. VI
- «at den, kan tjene som Haandbog ved et fortsat Studium» 1834 s. VII