Læreplanatlas

Vurdering av kilder emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

Histories. 80 NB · 1959
Alle 5 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter o.l. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.»
✓
Norsks. 54 NB

C. Norsk utenrikspolitikk

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Samfunnsfags. 167 NB · 1985

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Samfunnsfags. 92 NB · 1975
Alle 38 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Gjennom dette hovudemnet og andre emne i planen får elevane faktakunnskap, trening i å vurdere informasjon og å løyse konfliktar som grunnlag for fredsarbeidet i skolen.

Samfunnsfags. 200 NB · 1986
Alle 9 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1a ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale …

✓
Samfunnsfags. 4 NB · 1996
Alle 2 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Det betyr å hente relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk, beherske digitale kildehenvisninger og bearbeide informasjonen selvstendig.

Histories. HIF1-02#grunnleggende-ferdigheter Udir · 2016

Kompetansemål › Geografiske kjelder og verktøy

- finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder

SamfunnsfagEtter Vg1/Vg2s. GEO1-01#kompetansemaal-KMS204 Udir

Kompetansemål › Nyere tid

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Histories. HIF1-02#kompetansemaal-KMS1097 Udir · 2016
Alle 62 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan tilgangen på kilder påvirker og begrenser hva vi kan vite om fortiden

Histories. 5 Udir · 2024

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Ferdigheten innebærer videre å argumentere for ulike perspektiver og forståelser, bygge videre på innspill fra andre og å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.

Samfunnsfags. 3 Udir · 2024

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte

Videre innebærer det å vurdere, sitere og henvise til relevante kilder på en måte som lar seg etterprøve.

Samfunnsfags. 4 Udir · 2024
Alle 60 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplæse eller omstændelig fortælle et saadant» side
    • «ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne» side
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «En væsentlig Del af Roms ældste Historie indtil Republikens Indførelse bestaar af upaalidelige Sagn, noget som selve Indholdet viser. Det er ikke engang sikkert, at» s. 45
    • «Aarstallene kan neppe ansees for paalidelige før efter Aaret 400 og ikke altid efter den Tid heller.» s. 46
    • «vi hos Livius og de fleste andre romerske Historieskrivere finder en gjennemgaaende Tilbøielighed til at fremstille Romerne i et fordelagtigt Lys, ofte paa Sandhedens Bekostning.» s. 46
  3. Vis omtaler
    • «Det ser vi av ting som er fundet i jorden.» s. 3
  4. Vis omtaler
    • «Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.» s. 89

Beslektet