Læreplanatlas

Vurdering av kilder emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine sida får sjå at han ikkje kan slutte meir enn materialet gjev grunn til, og på den andre sida lærer å nytte materialet fullt ut.

Histories. 73 NB

Arbeidsplan.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

Histories. 72 NB
Alle 5 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

4. ARBEIDSMÅTER

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

Samfunnsfags. 404 NB · 1992

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Samfunnsfags. 106 NB

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedium og andre informasjonskjelder

Norsks. 331 NB · 1992
Alle 38 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

Histories. 197 NB · 1986
Alle 9 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjonssentre, få opplysninger fra databaser, databaserte registre ol.

Samfunnsfags. 216 NB · 1991
Alle 7 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Utforskaren

- bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

SamfunnsfagKompetansemål etter 10. årsstegets. SAF1-03#kompetansemaal-KMS941 Udir · 2013

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.

Historie
s. 120 NB · 2006

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene

SamfunnsfagKompetansemål etter Vg1/ Vg2s. SAF1-03#kompetansemaal-KMS942 Udir · 2013
Alle 62 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

Norsks. 7 Udir · 2026

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.

Norsks. 5 Udir

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsøkonomi innebærer å bruke fagspråk og varierte

Det innebærer å gjøre rede for og reflektere over økonomiske sammenhenger og problemstillinger og bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.

Samfunnsfags. 3 Udir · 2024
Alle 60 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplæse eller omstændelig fortælle et saadant» side
    • «ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne» side
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «En væsentlig Del af Roms ældste Historie indtil Republikens Indførelse bestaar af upaalidelige Sagn, noget som selve Indholdet viser. Det er ikke engang sikkert, at» s. 45
    • «Aarstallene kan neppe ansees for paalidelige før efter Aaret 400 og ikke altid efter den Tid heller.» s. 46
    • «vi hos Livius og de fleste andre romerske Historieskrivere finder en gjennemgaaende Tilbøielighed til at fremstille Romerne i et fordelagtigt Lys, ofte paa Sandhedens Bekostning.» s. 46
  3. Vis omtaler
    • «Det ser vi av ting som er fundet i jorden.» s. 3
  4. Vis omtaler
    • «Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.» s. 89

Beslektet