Vurdering av kilder emne

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må lære å forholde seg kritisk til informasjon, slik at opplysninger fra massemedia kan vurderes ut fra et faglig synspunkt.

Mål

Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… om ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det dg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer også å kunne utøve digital kildekritikk og vise til kilder på en pålitelig måte.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner