Lesestrategier emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Middelskolen (1911) | Særlig vil dette være nødvendig med digte, som jo gjerne ved tankens koncentration og sprogets billedlige uttryk frembyder vanskeligheter for en umiddelbar forstaaelse. | Norsk | s. 57 NB |
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholdet, og» | Norsk | s. 9 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Innleiing. Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten. | Norsk | s. 54 NB |
I. Mål. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3. | Norsk | 1962 s. 46 NB | ||
«å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,» | Norsk | 1954 s. 46 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår. | Norsk | s. 85 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l. | Norsk | 1974 s. 227 NB |
«Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på» | Norsk | s. 42 (utledet) NB | ||
ARBEIDSMÅTER Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen. | Norsk | s. 37 (utledet) NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 100 NB | ||
| Alle 39 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga. | Norsk | |
4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer. | Samfunnsfag | s. 109 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar. | Norsk | 1992 s. 29 NB | ||
| Alle 82 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Kunnskap om språk og kultur Registrere korleis det språket vi bruker, påverkar situasjonen granske uttrykksmåtar, verkemiddel og strukturar i dikt utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad, samanlikne munnleg og skriftleg uttrykksmåte, blant anna i intervju, og bli klar over korleis dei kan lese på ulike måtar for ulike formål undersøkje nokre særtrekk, til dømes tekstbinding … | Norsk | s. 122 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier | NorskEtter 10. årstrinn |
|
Kompetansemål › Skriftlige tekster - begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene | NorskEtter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram | 2010 Kompetansemål · Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
Skriftlige tekster Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. | NorskVg1-Vg3 | Kompetansemål · Vg1-Vg3 Udir | ||
| Alle 52 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse | NorskKompetansemål etter 2. trinn | |
| Alle 8 sitater |
Særskilte planer
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 6 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 23 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK06 – samiske planer 19 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 8 sitater
- LK20 – samiske planer 11 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK20 – voksne 7 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat